Bilder av de hjemmemekkede draktene våre

F.v: Karin, Merete, Siri og Mariann klare for en bedre middag på Blue Ginger:) Man kommer langt med 4 m stoff og noen sikkerhetsnåler

Basisgruppe 7 nede for telling

Jeg har ikke blogget de to siste dagene, og det er rett og slett fordi jeg ikke har så mye å blogge om… Både i går og i dag har basisgruppe ligget til sengs med dårlig mage… Det er ikke alt her i Malawi som er like trygt å spise, og denne gangen var det nok lunsjen i går som felte oss. Å ligge i en seng og sove og ha vondt i magen gir ikke akkurat mye å blogge om, og da er det jo egentlig best å la vær… Men i dag har jeg vært frisk nok til å kjede meg, så da blogger jeg litt allikevel – rett og slett fordi jeg kjeder meg… Men jeg skal prøve å skrive noe fornuftig allikevel da. Jeg skal rett og slett skrive om hvorfor det er så dumt at hele basisgruppen er syke.

Vi har jo vært i klassene en del nå, og har lagt merke til at mange av elevene sliter med ganging. Og som i alle klasser har ikke alle elevene det samme problemet, men hver elev trenger hjelp og veiledning på hvert sitt felt. Dette er ikke så lett å få til med én lærer og hundre elever, så nå som de har tre ”lærere” til (altså oss), må vi utnytte dette. Vi har derfor kommet opp med en måte vi kan drive litt differensiert opplæring på. Vi hadde på mandag en matteprøve i begge klassene, hvor vi hadde stykker med ”feller” for å fange opp det hver elev sliter med.

Nå er vi i gang med rettingen, og vi ser nøye på hver prøve, og deler de så inn i bunker etter hva elevene sliter med. Til slutt vil vi sitte igjen med tre bunker. På den måten får vi delt klassen i tre deler etter hva de trenger ekstra hjelp med. En student hjelper/underviser hver sin gruppe spesielt i det de sliter med.

Både Odd, fredskorpser-Kathrine og rektoren og mattelæreren ved Chankandve syntes det var en god idé. Problemet er bare at vi ikke kommer noen vei før vi er friske igjen. Elevene blir ikke noe bedre i multiplikasjon av at vi ligger her og kaster opp…

Mens elevene hadde prøven oppdaget vi også hvor dårlige de er i gangetabellen! De fleste fikk problemer med å regne da vi nektet dem å se på kladdebøkene sine (som har hele gangetabellen trykt bak på permen). Dette er noe vi må ta tak i før alt annet. Jeg fikk tatt en time med regnestrategier og oppfordring til pugging før jeg ble sendt hjem for å bli frisk i går, og så håper jeg læreren har terpet på dette i dag.

Så får vi bare satse på at vi er pigge igjen til i morgen, og klare til kamp for å gjøre std. 7 til regnemestere!

 

For de som er interessert i matte har jeg lagt ved et eksempel på hvordan man setter opp gangestykker i Malawi (trykk på bildet, så blir det større).

Jeg vil ta med meg alle hjem!

Etter skolen i dag var vi på Ministry of Hope Crisis Nursery, og det var en veldig sterk opplevelse. Der tar de vare på barn mellom 0 og 2 år, som har vært utsatt for ting som gjør at de ikke kan beholdes av foreldrene, for eksempel på grunn av fattigdom, mishandling eller døde foreldre. Vi fikk høre historiene til noen av barna som bodde på hjemmet, men av hensyn til at dette er ekte (og utrolig triste) skjebner, lar jeg være å skrive detaljert om dette i bloggen. Vi får heller ikke lov til å legge ut bilder av barna på nett. Men jeg kan si at det er utrolig at disse barna overlevde det de har opplevd, og at de er utrolig heldige som blir tatt hånd om av Crisis Nursery. Mange av barna var underernært, og dermed også underutviklet. Barn som var ni måneder så ut som om de var tre, mens min lille rosa engel som jeg både fikk dysse i søvn og mate, så ut som om hun var nyfødt, selv om hun var to måneder gammel. Da vi kom inn på rommet med de eldste barna, satte de seg opp og strakte seg etter oss. Det var tydelig at de ligger alt for lenge alene i sengene sine uten oppmerksomhet, og mange hadde stort behov for kos og nærkontakt. Morsinstinktet slo inn på alle jentene, og vi hadde lyst til å ta alle barna med oss hjem! De som jobber på barnehjemmet var veldig takknemmelige for at vi kom og gav barna litt oppmerksomhet, da de ikke har tid til det selv, så jeg er sikker på at vi kommer til å dra tilbake og hilse på igjen! Vi var også så heldige å få lov til å bidra med mating. Min lille tulle som sikkert ikke veide mer enn en kilo svelget ned melkeflasken sin på null komma niks. De nesten tre timene vi var på barnehjemmet gikk utrolig raskt, og det tristeste var å dra fra barna. De som var gamle nok til å forstå at vi skulle reise gråt og strakte seg etter oss. Men man må bare se det positive i det: disse barna får den pleien, hjelpen og medisinen de trenger, og når de flytter fra hjemmet får de skikkelig oppfølging. Så selv om det var trist å se hvor små de var, og at jeg vet at de kanskje lå alene i sengen sin fra vi dro til de sovnet for natten, så var besøket på Ministry of Hope Crisis Nursery en positiv opplevelse. Og jeg lover å vise mange bilder av verdens vakreste barn når jeg kommer hjem!

Tribute to Mygga

Mygga er fantastisk! Har man Mygga, så er det ikke noe annet her i verden man trenger. Mygga er parfyme og hårspray i ett. Mygga skremmer bort myggen! Og hvis man sprayer litt på innsiden av myggnettingen før man legger seg, så sovner man ekstra fort!

Forslag til andre bruksområder:

- spraye i øynene på innbruddstyver

- deodorant (understreker at det for meg enda er uprøvd)

- rusmiddel (det går rykter om at Ine og Ida bruker mygga som dette, det stinker i alle fall ekstra mye mygga fra rommet deres hver kveld)

- luftfriskener til toalettet

På besøk hos Agnes

Koser oss i solen

Utetime

På Chankandve har de to klasserom til disposisjon pr. trinn, dersom et trinn har tre klasser, må en klasse ha undervisning ute.

Ball-lek!

I nattens stille timer…

Det er natt i Malawi… Klokken er ikke mer enn halv elleve, men det har vært mørkt i flere timer nå, og natteroen har senket seg over Korea Garden Lodge. Marianne ligger og sover ved siden av meg, mens jeg sitter alene under myggnettingen. Rundt meg er det helt stille, alt jeg hører er sirissene som synger utenfor.

Akkurat nå føles det som om jeg er den eneste som ikke sover – og det håper jeg og, for det betyr at jeg er den eneste som bruker nettet, og da går det raskt å legge ut flere bilder  

Musikktime med trøkk i!