Mwenyekondo og SOS barneby (pluss noen nedtråkkede smurfer)

Dette har vært en lang dag i positiv betydning – vi har fått mye ut av dagen! Vi startet som vanlig med undervisning på Chankandve, hvor vi kjørte matteopplegget i den andre klassen. Jeg hadde den svakeste gruppen i dag også, og følte at elevene skjønte noe, og at det gikk opp et lys for dem i forhold til multiplikasjon – det er så deilig å se resultater av noe man har jobbet for! Det ble noen endringer i opplegget, da Ida måtte bli hjemme fordi hun hadde blitt syk i løpet av natten. Hun kom seg til legen raskt, og det viste seg at hun også hadde fått infeksjon i magen. Hun ble sendt i seng med alt mulig av tabletter, og håper på å bli bra til i morgen! Jeg ble i hvert fall raskt bedre da jeg fikk antibiotika, så vi får satse på at det har samme effekten for Ida! Etter mattetimene fikk vi tegnet ferdig verdenskartet – Europa består nå av mange små land, og ikke hav, som i går. Etter skolen dro vi rett på en café og spiste lunsj før vi dro til Mwenyekondo. Vi fikk se litt på skoleområdet, hilse på elever og besøke rektoren. Jeg lærte en del elever å rappe ”Siri er kul”, det var utrolig gøy (og litt slemt, siden de ikke skjønte hva de sa – moahahaha),og vi har det på film . Vi dro rett fra Mwenyekondo til en SOS-barneby som ligger i nærheten. Først besøkte vi skolen, så landsbyen og barnehagen. Barna som bor her ser ut til å ha det utrolig bra, så til dere som har fadderbarn eller har støttet SOS-barnebyer: pengene går virkelig til det de skal! Her bodde det i underkant av 200 barn fordelt på forskjellige hus. I hvert hus bor det 9-13 barn i forskjellige aldre sammen med en ”mamma” og en ”tante” som tar seg av dem som om de skulle ha vært hennes egne. Dette besøket var spesielt spennende for Gerd Anne, som fikk møtt fadderbarnet sitt . Etter SOS-barnebyer dro vi studentene og spiste på Four Seasons, hvor jeg fikk meg turens første dessert (har mast om den i to uker nå) – NAM! Da vi kom hjem satte jeg med ned for å blogge litt før jeg skulle ta kvelden. Men midt i bloggingen hørte jeg noe leven i gangen utenfor. Det hørtes mistenkelig ut som norsk leven – og det var det! Plutselig slo døren opp, og Gerd Anne og Ole Christian marsjerte inn med studentene i ryggen til sangen ”tramp-tramp-tramp på en smurf” på høytalere! Dette var virkelig et syn! Og det ble ikke verre da jeg så at de hadde med seg seigmenn til oss . Jeg slang meg med og ble med på å marsjere bort til Ida og Ine, hvor vi så en ny bilde-film som Ida har laget av bilder herfra. En fantastisk og morsom avslutning på en vellykket dag! I morgen reiser vi til Zambia på safari, og vi blir der hele helgen. Det vil si at det ikke blir noen blogging, og at jeg ikke har dekning på mobilen. Vi gleder oss noe sinnssykt! Vi håper alle på at Ida rekker å bli frisk, stakkar! Vi skal på fire safarier i løpet av helgen, så neste gang jeg er på nett blir det mye å blogge om!!