Siri-siri-siri

Det er sikkert mange som lurer på hva alle pengene vi samlet inn har gått til. Vi har delt like mye på Chatuwa og Chankandve, som er de to offentlige skolene vi studentene har vært på i år. Mwyenokondo får også en liten slant penger til å renovere pultene sine. Altså: MWYENOKONDO: ca 30 000 kwacha (litt over 1000 norske kr) CHATUWA: Komfyr, kjøleskap og malt verdenskart i to klasserom. En ”forundringspakke” bestående av blant annet garn, stoff, strikkepinner. strikkepinner, sakser, baller og tavlemaling. De får også en slant penger som skal gå til noe den andre basisgruppen bestemmer (husker ikke hva for øyeblikket). CHANKANDVE: Komfyr, kjøleskap og malt kart i to klasserom. Symaskin, stoff og materiale til å sy skoleuniformer. Kjøkkenutstyr som boller, bestikk og målebeger. Til lærerne har vi kjøpt to kaffekanner. Vi har også kjøpt noe materiell til 7.trinn, som fargede ark, teip osv. Som dere sikkert skjønner er mye av gavene tenkt å gå hovedsakelig til Girls Promotion Club. Dette er fordi vi mener at Girls Promotion Club er kjempeviktig for å holde jentene på skolen. I tillegg har aktivitetene på Girls Promotion også ringvirkninger for resten av skolen, for eksempel ved at de syr skoleuniformer som selges billig til de fattigste elevene.

Tusen takk til alle som har gitt! Vi har sett med egne øyne at det kommert til nytte og blir satt pris på!

I dag var den store dagen – the farewell seremoni. Vi var både på Chankandve og Chatuwa i dag, men fordi jeg har så mye å skrive om, skriver jeg bare om avslutningen på Chankandve, da det er skolen vi har vært på.

Vi var først på skolen kvart over sju som vanlig, for å øve på Bukkene Bruse sammen med noen elever som skulle fremføre det på farvel-seremonien. Deretter dro vi tilbake til hotellet for å skifte til de tradisjonelle draktene og gjøre oss klare til avslutningen. Vi skal tilbake til Chankandve i morgen for å ta farvel med klassen, så jeg trodde ikke at dagens avslutning ville bli så alt for trist. Men der tok jeg feil! Tårene kom allerede ved det første innslaget, da jentene fra 7.trinn sang en sang som vi hadde lært dem på norsk. Skolen var pyntet til ære for oss, og på uteplassen var det laget et staselig tak som vi skulle sitte under mens vi så på underholdningen. Denne var det 7.trinn som hadde ansvaret for, og de hadde gjort seg veldig flid, med både flere danser, sanger, diktlesing og skuespill! Skuespillet var som nevnt Bukkene Bruse, fremført to ganger, først av elever, så av lærerne. Ine, Ida og jeg gråt fra ende til annen, det var rett og slett en ubeskrivelig følelse å vite at alt dette var stelt i stand bare for oss! Jeg tror ikke det nytter å beskrive det synet, og de følelsene som kom da, men det er i hvert fall noe av det mest rørende jeg har opplevd. Det er rett og slett forferdelig å tenke på at i morgen er vår siste dag sammen med disse fantastiske elevene og lærerne! Ikke bare har vi følt oss som en del av lærerstaben på Chankandve, vi har også fått venner for livet. På slutten av seremonien fikk vi gaver av både elevene og lærerne. Av elevene fikk vi et kjempestilig batikktrykk hvor det stod ”Standard 7 – Chankandve”. Av lærerne fikk vi en sarong som skal brukes når man danser malawisk dans i fargen blå (som de hadde fisket frem av oss at var vår yndlingsfarge). Sangene ble overlevert mens elevene sang ”Bye bye, but not forever”. Vi hadde som sagt tårer i øynene hele seremonien, men nå brast det helt for oss alle tre, og vi gråt og gråt og gråt. Rett etter dette måtte vi ta oss sammen, for nå var det vår tur til å presentere gavene. De danset av glede da de fikk kjøleskap, komfyr, symaskin og stoff og materialer til å sy skolemaskiner.

Etter seremonien var det inn på datarommet for mat og taler. De hadde ryddet og pyntet kjempefint, og vi fikk masse god mat! Her ble det fremført taler av skolestyret, landsbylederen, rektoren og Ole Christian og Gerd Anne. Lærerne våre hadde laget en sang til oss, og her ble det selvfølgelig enda flere tårer. Vi fikk også et fint stoff i gave av skolestyret. Til slutt var det vår tur til å holde tale. Og jeg, som vanligvis ikke gråter foran masse mennesker klarte ikke engang å si ferdig det jeg skulle før gråten kom meg i forkjøpet. Som dere skjønner har vi hatt det så utrolig bra på Chankandve, ikke bare i forhold til praksis, men også personlig, og vi er ikke klare til å forlate dem!

I morgen skal vi ha en norgespresentasjon med videokanon og vise elevene bilder av dem fra oppholdet her. Vi har også noen flere gaver til klassen og Girls Promotion Club, og så har vi laget en gavepakke av ting vi har hatt med oss fra Norge til de tre lærerne på 7.trinn. I morgen skal vi også gå igjennom den landsbyen vi alltid kjører igjennom, for å ta et ordentlig farvel med de koselige menneskene som vinker og hilser til oss hver dag!

Noe sier meg at det ikke er slutt på tårene enda…

Nå sitter Ida, Ine og jeg og snufser litt mens vi tømmer koffertene våre for klær og andre ting vi kan gi bort til de som trenger det.

I morgen skal jeg gi bort pc’n min til rektor og kontoret på Chankandve, så jeg vet ikke hvor mye jeg får blogget fremover (skal prøve å få lånt med en pc de siste to dagene).

Håper alt er bra hjemme!

”Den siste uken” er alltid slitsom. Det er da alt skal gjøres, og da alle vil ha en bit av deg! Slitsomt, men koselig! På mandag brukte vi skoledagen til å male videre på verdenskartet, noe som viste seg å være en stor jobb. I tillegg til kartene maler vi målestokker i hvert klasserom. Det er mye å gjøre, men det er absolutt verdt det, for vi ser at både lærere og elever er glade og takknemmelige .  På kvelden i går besøkte vi en lærer på Bambino, det var veldig koselig, men fungerte også som en kraftig påminnelse om kontrastene i dette landet. Denne læreren var veldig rik, hadde et hus som var minst 15 ganger så stort som våre læreres hus! I gården stod det parkert to fine biler, og det første vi så da vi kom inn var et stort kjøkken med alt av elektrisk utstyr. De hadde to store stuer som var moderne møblert, en tv-stue, og mange soverom, samt en egen bar. Vi fikk se soverommet til vertskapet, og de hadde et eget bad med jacuzzi og det hele! Hagen var også kjempestor. Vi fikk servert veldig god mat, og her hadde vi i hvert fall ikke dårlig samvittighet for at vi spiste maten deres, for denne familien har i hvert fall nok av penger! Kvelden ble kjempekoselig, og vi hadde det veldig gøy, men måtte etter hvert hjem for å planlegge neste dags undervisning. I dag hadde vi en økt på 50 minutter med hver klasse, hvor vi lærte dem om norske eventyr og troll. Elevene satt helt stille og fulgte med med store øyne da jeg tegnet og forklarte hva et troll var. Jeg måtte være veldig nøye med å forklare at de bare fantes i eventyrene, for dette brant jeg meg på i går da jeg fortalte sjåfør Henry om troll. Han forstår ikke så godt engelsk, og fikk med seg nok av det jeg sa til å skjønne hva et troll var, men skjønte absolutt ikke hva jeg sa da jeg prøvde å forklare at det ikke var på ekte. Så nå tror stakkars Henry at i stedet for løver har vi menneskeetende troll på størrelse med hus og med syv hoder som vandrer rundt i skogene og spiser mennesker. Klok av skade tror jeg at jeg klarte å vinkle undervisningen min slik at 7.trinn nå forstår at troll hører hjemme i eventyr! Etter vi hadde lært elevene og troll, dramatiserte Ine, Ida og jeg ”Bukkene Bruse”. Vi hadde ved hjelp av små midler kledd oss ut som henholdsvis forteller, troll og bukker, og overdramatiserte. Dette var for å inspirere elevene til å prøve det samme. Forestillingen fikk full entusiasme og applaus fra publikum, og da vi var ferdige var det mange elever som ville prøve seg! Vi gikk igjennom stykket tre ganger til, med fem forskjellige elever hver gang. Da vi skulle ha opplegget i den andre klassen, foreslo fredskorpser-Kathrine at de malawiske lærene også kunne dramatisere. Overraskende nok syntes de det var en god idé, og de satte i gang med full innlevelse. Elevene som så på gikk helt mann av huse! Jeg tror de aldri har sett på lærerne som noe annet enn seriøse voksne, og det var nok en veldig artig opplevelse å se Chichewa-læreren surre på seg en grønn fortellerkappe, mattelæreren trippe og vrikke på rumpen som geitebukk, for ikke å snakke om engelsklæreren som hadde solbriller med pålimte store øyne og en krokete nese! Høydepunktet var når bukken skulle drepe trollet som skalv i buksene, før de brøt ut i en voldsom slosskamp! Jeg skal love dere at det var litt av et syn! Etter denne forestillingen stod jubelen i taket, og nesten alle elevene ville prøve seg i det norske eventyret. Etter eventyr-øktene fortsatte vi å male. Da skolen var ferdig dro Ine og flettet håret, mens Doreen, Ida og jeg dro til byen for å kjøpe stoff til skoleuniformer. Vi fikk jo inn så mye penger (blant annet takket være mange av dere som leser bloggen) at vi har råd til både kjøleskap og komfyr til Girls Promotion på både Chatuwa og Chankandve, pluss at vi har en god del ekstra. Til Chankandve kjøper vi en singer symaskin, og masse stoff, slik at de kan begynne å sy skoleuniformer som skal selges billig til de fattigste barna på skolen. Vi kjøpte 25 m stoff x 2 (til gutte- og jenteuniform) pluss alt annet utstyr de trenger. Mer oppdatert liste over hva alle pengene har gått til kommer senere. Doreen får jo ingen overraskelse i forhold til stoffet, ettersom hun var med å kjøpe det (måtte ha med en malaiwer for å få best mulig pris). Men hun vet ingen ting om at de skal få symaskin, kjøleskap og komfyr, så det blir moro å se om de blir glade når vi skal overrekke det i morgen! Etter shoppingrunden dro vi tilbake til Chankandve og malte ferdig kartene (som også er malt takket være støtten deres).

Etter det var vi en tur innom Doreen og besøkte mannen hennes, han viste seg å være like klin gæren som Doreen selv, så det var veldig moro! Nå sitter jeg utslitt på sengen og skal nå rydde kofferten for å få vasket alle klærne jeg skal gi bort. I morgen skal vi ha avslutning både på Chankandve og Chatuwa med overlevering av gaver og det hele, så det blir kjempemoro!

Som jeg skrev sist, så gledet jeg med veldig til safari, og nå kan jeg konkludere med at det var enda bedre enn jeg hadde forestilt! Vi har hatt en fantastisk helg!!!

Etter syv timers kjøretur i en trang jeep på utrolig humpete vei, var vi slitne og sultne, men da bilen kjørte inn i South Luanga i Zambia kom smilet på plass med en gang! Vi fikk oppleve det rike dyrelivet allerede før vi kom inn i parken, takket være en elefant som ønsket oss velkommen. Før vi ankom lodgen hadde vi allerede sett en krokodille, elefant, impalaer og sebraer, og dette var starten på en spennende safari-helg! Vi bodde på en lodge inne i selve parken, og fikk virkelig følelsen av at vi var ute i bushen. Her er det vi som er gjestene, og dyrene som hersker. Utenfor chaleene hvor vi bodde svømte krokodiller og flodhester, inne på lodgeområdet klatret bavianene rundt, og i dag våknet Marianne og jeg til en fersk elefantbæsj rett utenfor døren vår. Vi skjønte da hvorfor man ikke kan gå ute uten følge av vakter etter mørkets frembrudd!

I løpet av helgen har vi vært på to nattsafarier og to dagsafarier. Vi ble skikkelig skjemt bort av de som drev lodgen med herlig mat hele helgen, og servering av lunsjbuffét ute i bushen i går. Guidene våre var kjempeflinke, og hadde masse kunnskap som vi nøt godt av.

Det var en utrolig opplevelse å oppleve dyrene på så nært hold i deres naturlige miljø. Selv om vi kunne kjøre rundt i flere minutter uten å se et eneste dyr, var det uansett alltid kjempespennende, for selv om ikke vi så noen dyr, visste vi at de gjemte seg et sted der inne blant trærne og tittet på oss. Og dersom Even leser bloggen: Vi kjørte Land Rover, og jeg deler nå din entusiasme for dette bilmerket De bilene tar seg frem hvor som helst!

Men nå skal jeg slutte med tørrpratet, og komme frem til det dere antakelig lurer mest på: hvilke dyr vi så! Som de mest spennende opplevelsene kan jeg trekke frem to løvinner med løveunger som smøg seg helt inntil bilen vår, en leopard (selv om den andre bilen hadde et mer spennende møte, da leoparden holdt på å angripe dem) og en hyene i dagslys (noe som er veldig sjeldent). Alle dyrene så vi på nært hold, altså 1-2 meter unna bilen. Kan jo også liste opp noen av de andre dyrene vi så: Flodhester, giraffer, sebraer, krokodiller, vortesvin, harer, en pytonslange, bøfler, mange fuglearter, og mye annet rart. Det morsomste var selvfølgelig giraffene – de er noen herlige dyr! Det var også veldig morsomt å se på vortesvinene: når de løp var de prikk like Pumba i løvenes konge! Men mest imponert ble vi av løvene – de er rett og slett elegante, og vi var jo heldige nok til å oppleve hele løvefamilien.

Når vi ikke var på safari slappet vi av på lodgen, her hadde vi det skikkelig luksus med kjempepene chaleer med badekar med utsikt til lagunen med flodhester og krokodiller, basseng, solsenger og mat i massevis. Har selvfølgelig tatt masse bilder, men de får dere se når jeg kommer hjem

I morgen starter den siste uken vår her, og jeg merker at jeg ikke er klar for å reise hjem! Selvfølgelig savner jeg de der hjemme, så det skal det bli godt å komme hjem til, men bortsett fra det skulle jeg ønske jeg kunne bli her noen måneder til! Menneskene her er utrolig vennlige, klimaet er midt i blinken, og jeg stortrives som lærer her nede. Har blitt så glad i klassene og i lærerne våre! Men jeg får bare nyte de siste dagene, og utnytte dem fullt ut, for billetten er allerede betalt, og middag hos Mamma er bestilt (det gleder jeg meg til da!).

Men til Joachim vil jeg bare si at jeg har bestemt hvor vi skal dra på bryllupsreise: Mfuwe Lodge i Zambia!

Dette har vært en lang dag i positiv betydning – vi har fått mye ut av dagen! Vi startet som vanlig med undervisning på Chankandve, hvor vi kjørte matteopplegget i den andre klassen. Jeg hadde den svakeste gruppen i dag også, og følte at elevene skjønte noe, og at det gikk opp et lys for dem i forhold til multiplikasjon – det er så deilig å se resultater av noe man har jobbet for! Det ble noen endringer i opplegget, da Ida måtte bli hjemme fordi hun hadde blitt syk i løpet av natten. Hun kom seg til legen raskt, og det viste seg at hun også hadde fått infeksjon i magen. Hun ble sendt i seng med alt mulig av tabletter, og håper på å bli bra til i morgen! Jeg ble i hvert fall raskt bedre da jeg fikk antibiotika, så vi får satse på at det har samme effekten for Ida! Etter mattetimene fikk vi tegnet ferdig verdenskartet – Europa består nå av mange små land, og ikke hav, som i går. Etter skolen dro vi rett på en café og spiste lunsj før vi dro til Mwenyekondo. Vi fikk se litt på skoleområdet, hilse på elever og besøke rektoren. Jeg lærte en del elever å rappe ”Siri er kul”, det var utrolig gøy (og litt slemt, siden de ikke skjønte hva de sa – moahahaha),og vi har det på film . Vi dro rett fra Mwenyekondo til en SOS-barneby som ligger i nærheten. Først besøkte vi skolen, så landsbyen og barnehagen. Barna som bor her ser ut til å ha det utrolig bra, så til dere som har fadderbarn eller har støttet SOS-barnebyer: pengene går virkelig til det de skal! Her bodde det i underkant av 200 barn fordelt på forskjellige hus. I hvert hus bor det 9-13 barn i forskjellige aldre sammen med en ”mamma” og en ”tante” som tar seg av dem som om de skulle ha vært hennes egne. Dette besøket var spesielt spennende for Gerd Anne, som fikk møtt fadderbarnet sitt . Etter SOS-barnebyer dro vi studentene og spiste på Four Seasons, hvor jeg fikk meg turens første dessert (har mast om den i to uker nå) – NAM! Da vi kom hjem satte jeg med ned for å blogge litt før jeg skulle ta kvelden. Men midt i bloggingen hørte jeg noe leven i gangen utenfor. Det hørtes mistenkelig ut som norsk leven – og det var det! Plutselig slo døren opp, og Gerd Anne og Ole Christian marsjerte inn med studentene i ryggen til sangen ”tramp-tramp-tramp på en smurf” på høytalere! Dette var virkelig et syn! Og det ble ikke verre da jeg så at de hadde med seg seigmenn til oss . Jeg slang meg med og ble med på å marsjere bort til Ida og Ine, hvor vi så en ny bilde-film som Ida har laget av bilder herfra. En fantastisk og morsom avslutning på en vellykket dag! I morgen reiser vi til Zambia på safari, og vi blir der hele helgen. Det vil si at det ikke blir noen blogging, og at jeg ikke har dekning på mobilen. Vi gleder oss noe sinnssykt! Vi håper alle på at Ida rekker å bli frisk, stakkar! Vi skal på fire safarier i løpet av helgen, så neste gang jeg er på nett blir det mye å blogge om!!

Nå skjer det så mye her, at bloggingen har vært nødt til å komme i annen rekke… Vi merker at det begynner å nærme seg slutten av oppholdet, og timeplanene er tettpakket! Jeg har lagt meg 1-1.5 time for sent hver kveld denne uken, så i kveld har jeg et mål om å være i seng til kl 21, håper jeg klarer det…

På mandag begynte med å male verdenskart på veggene i klasserommene til elevene våre på Chatuwa og Chankandve. Fikk bare malt den blå bakgrunnen, men vi tror det blir bra.

I går, tirsdag var en utrolig slitsom, men morsom dag! Vi hadde ansvaret for Girls Promotion, og lærte jentene å lage pinnebrød og grillet banan med sjokolade på bål. Det var en suksess, og jentene koste seg masse! Som på det meste annet vi gjør her hadde vi en del tilskuere, og det var fælt å lage så mye godt, uten at alle fikk smake. Men vi får trøste oss med at vi i hvert fall mettet noen mager… Doreen (læreren vår) ble så begeistret for pinnebrød at hun gikk rett hjem og lagde det til mannen sin som visstnok hadde elsket det Etter Girls Promotion rakk vi en kjapp dusj før vi dro på en restaurant jeg ikke har vært med på før, Four Seasons. Det var den beste restaurantopplevelsen jeg har hatt her nede!! (Nest etter den hjemmelagede pizzaen på festen til Cathrine). Jeg spiste biff med peppersaus og bakt potet! Ja, bakt potet, akkurat sånn man lager hjemme i Norge. Nei, ikke sånn halvrå frityrstekt potetbit, men EKTE gjennom stekt potet med kryddersmør og det hele! Ah, det var rett og slett himmelsk! Jeg spiste så mye at jeg våknet opp i dag morges fortsatt kvalm og overmett. Så neste gang tror jeg det bare blir bakt potet…NAM!

I dag fikk vi endelig tid til å gjennomføre planene våre for matematikken. Vi delte inn i fire grupper etter hva elevene slet med i multiplikasjon, og underviste hver vår gruppe (den gruppen som hadde alt rett på prøven gjorde oppgaver med Doreen, mens Ine, Ida og jeg hadde hver vår gruppe). Jeg hadde den svakeste gruppen, og gikk igjennom multiplikasjon helt fra scratch. Det var en utrolig følelse å se at det jeg sa faktisk gikk inn hos elevene, og jeg håper og tror at de fikk litt bedre tak på multiplikasjonen etter timen vår. Jeg tror også disse elevene fikk en opplevelse av at matte kan være gøy, og at de fikk en mestringsfølelse og litt bedre selvtillit. Det gikk også veldig bra med gruppene til Ida og Ine, og vi er fornøyde med gjennomføringen. I morgen skal vi gjøre det samme med den andre klassen. På ettermiddagen i dag hadde vi planer om å male ferdig verdenskartene, men det viste seg å være lettere sagt enn gjort… Her fikk vi en skikkelig påminnelse om at vi er i Afrika. Kort fortalt: Vi ble lovet at de skulle ha strøm i klasserommet kl 13, slik at vi kunne begynne å streke opp verdenskartet (vi skulle bruke en videokanon til å få verdenskartet opp på veggen, for så å risse opp strekene etter lysbildet). Før vi dro fra skolen kl 11.30, oppdaget vi at de hadde lagt feil del av kabelen inn til klasserommet. Støpseldelen lå der, mens stikkontakten lå ute i skolegården. Vi ble fortalt at dette var nødvendig for å få strøm i ledningen, men etter mye om og men fikk vi forklart at uten stikkontakt fikk vi ikke brukt skjøteledningen. Dette forstod de til slutt, og sa at det ikke var noe problem. Vi kom tilbake til Chankandve kl 13.30, og da var strømmen ”snart klar”. Kl 15 fikk vi strøm. I løpet av den halvannen timen de brukte på å koble opp strømmen riktig, fikk vi god tid til å ta en ekstra titt på ”skjøteledningn” og dermed bli nervøse for at skolegården skulle brenne opp. Ledningen bestod av 3 deler som var koblet sammen på Malawisk vis, altså ved å surre litt kobbertråd fra enden av en ledning rundt stikkontakten på den neste ledningen. Vi fikk heldigvis overtalt dem til å pakk skjøtene inn i plastikkposer i tilfelle det begynte å regne! Til slutt fikk vi koblet opp utstyret, og bestemte oss for at dette skulle gå bra, selv om man fikk støt hvis man tok på pc’n (noe vi regnet som et ikke så veldig godt tegn…). Men nå som de hadde brukt mange timer på å få tak i ledninger og ca 20 lærere og elever på å få koblet de sammen riktig, hadde vi rett og slett ikke hjerte til å si at vi ikke syntes det var helt trygt! Omsider var vi i gang med oppstrekingen, men da vi bare hadde Europa igjen, sluttet strømmen å virke, og videokanonen slo seg vrang. Jaja, tenkte vi, da får vi bare lære elevene at Europa kun består av Storbritannia, Norge, Sverige og Finland, og at resten er hav . Men heldigvis fikk Rino og Ole Christian fikset videokanonen da vi kom til hotellet. Så da prøver vi igjen i morgen, så sant vi får strøm da :p

P.S.: Mamma, nå er klokken allerede ni, og det vil si sengetid for meg, så da prøver jeg å lese/svare på mail i morgen!

En lærer på Chatuwa har invitert oss med på engagement party for datteren til en venninne, og i dag troppet vi opp – alle i skreddersydde afrikanske drakter (bilde av oss kommer senere – det ligger på kameraet til Karin).

I Norge varer en forlovelse kanskje i et par minutter – mannen går ned på kne og setter på en ring. Men i Malawi, der er det andre boller! Her varer forlovelsen i minst tre timer, med et tilhørende trykt program og innlagt spisepause for de om lag 300 gjestene. Dette var en veldig spennende opplevelse, og det var utrolig morsomt å få være med på, selv om vi ikke skjønte så mye. Det ble en del prat på Chichewa, men Doreen, som satt ved siden av meg, prøvde å ”fill me in” på hva som skjedde. Og kort oppsummert gikk de to timene vi var der for seg slik:

Bønn, synging og dansing. Folk går opp og danser og kaster penger i en kurv på gulvet. En folkemengde kommer inn med to mennesker som har gjemt seg under hvert sitt teppe, hvor den ene er brudgommen, og den andre er forloveren. Konferansieren skal prøve å gjette hvem som er brudgommen. Han gjetter feil – noe som fører til mer pengekasting. Samme rutine med bruden og forloveren hennes. Mer pengekasting. Ringen settes på bruden. Pengekasting. Sang. Pengekasting. Enda litt mer pengekasting. Spisepause – alle får utdelt en brus og litt mat. Pengekasting. Gaveutdeling med pengekasting. Og til slutt: enda litt mer pengekasting.

Brudeparet                          Pengekurven

Det var mye liv under forlovelsen, og folk gikk rundt og danset. Vi måtte også opp og kaste penger. Vi jentene hadde kjøpt et kjelesett til brudeparet, og vi måtte danse opp, med meg bærende på gaven i spissen. Jeg ante ikke hvor jeg skulle med den, men skjønte at jeg måtte vrikke på rumpen og at jeg skulle i retning brudeparet. Det hele må ha sett utrolig komisk ut! Jeg endte opp foran brudeparet og fikk satt fra meg gaven og tatt de i hånden. Så var det tilbake og danse rundt pengekurven igjen for å hive på mer penger! Jeg er prøvde å regne på det, og brudeparet må ha fått inn mellom femti- og hundretusen kwahca! Til sammenlikning er en normal dagslønn for en malawier på ca 300 kwacha. Med det i bakhodet lurer på om jeg skal innføre tradisjon for slike engagement-partyer her i Norge og

På ettermiddagen dro vi ut og spiste med Gerd Anne og Ole Christian, som kom fra Norge i dag.

I dag har Cathrine bursdag, og slikt må jo feires! Så på lørdag stilte vi sammen et surpriseparty for henne! Vi fikk lov til å ha festen hjemme hos Cathrine og Rino, og har i løpet av de tre siste ukene kokt sammen et lite kalas bak Cathrines rygg. Så på lørdag skulle det endelig bli slutt på alle de hvite løgnene. Ida, Ine og jeg snek oss ut med falsk alibi på lørdag formiddag for å pynte og ordne i stand hos Cathrine og Rino. Vi hadde kjøpt masse harry pynteting og ballonger, og så laget vi en krone. Denne var custum-made til Cathrine, som har et alter ego, Else, som kommer frem og tar skylden hver gang Cathrine sier eller gjør noe teit. Derfor hadde kronen to sider, slik at hun etter et par øl kunne bytte over fra Cathrine til Else Cathrine trodde bare at de skulle hente Ine, Ida og meg hos Cathrine og Rino før vi skulle ut og spise, og hun fikk helt sjokk da hun kom inn i en burdagspyntet stue til ”Hurra for deg”, blåsere, krone og det hele! Antibiotika-kuren min virket som den skulle, så jeg fikk også være med på festlighetene . Kalaset bestod av oss åtte jentene, Kathrine, Rino, Ingvil, Ola og sjåførene Paul, Francis og Henry. Vi koste oss til hjemmebrente CD’er og koselig stemning. Men høydepunktet var når maten kom! HJEMMELAGET pizza! Vi har jo levd på restaurantmat i tre uker nå, og smaken av hjemmelaget var helt ubeskrivelig! Alle koste seg og hadde det moro, og i halv ti-tiden dro vi videre til en pub. Der tok de fleste noen øl, for så å dra videre til et stort diskotek. Her hoppet jeg av, til å nesten ikke ha spist på fire dager, syntes jeg at jeg hadde vært sosial nok, og utslitt delte jeg bil hjem sammen med Ingvil og Ola. De andre hadde det kjempegøy på diskoteket, men uansett synes jeg at kvelden hadde vært veldig vellykket, og bursdagsbarnet var fornøyd!

Cathrine                         Else

Etter å ha ligget halvdød på hotellsengen i tre dager fant jeg ut at det var på tide å komme seg ut av hotellrommet. Det første naturlige sted å reise til var da legen, nederlandske Dr. Huber. Her fant jeg ut at det er en ting som er helt likt i Malawi og Norge: ventetiden hos legen! Med ”african time” trodde jeg faktisk at jeg kom til å måtte sitte tre ganger så lenge på venteværelset. Men nei, det tok bare en time – akkurat som gjennomsnittlig ventetid ved et norsk legekontor. Det viste seg at jeg har fått en infeksjon i magen. Så halvannen time senere reiste jeg derfra, 16 malawiske dagslønninger fattigere, med en antibiotika-kur og løfte om at jeg blir helt bra innen tre dager. Så nå skal jeg endelig få litt å blogge om igjen!